1. Bakgrunn

Nettverk for Stillehavsasia-studier ble opprettet den 29. februar 1996. Initiativet kom opprinnelig fra norske Asia-forskere ved Nobelinstituttet, Nordisk institutt for Asienstudier (NIAS) og Institutt for Fredsforskning (PRIO). Odd Arne Westad ved Nobelinstituttet utarbeidet et notat om et slikt nettverk. Dette ble presentert for Desmond McNeill ved SUM med tanke på at SUM kunne bli en egnet tilknytningssted for nettverket. Etter positiv respons fra McNeill, hadde han og Westad senhøstes 1995 sonderingsmøter med NFR/Miljø og Utvikling og UD, der det kom svært positive signaler på behovet for og viljen til å støtte et kompetanseutviklende og forskningsstimulerende organ for norsk Asiaforskning. Rektor og Internasjonalt utvalg ved UiO ble også informert om initiativet.
Nettverkets valg av SUM som tilknytningssted skyldes at SUM både har et egnet faglig miljø og et mandat til å være en aktiv pådriver på felter som passet bra med nettverkets intensjoner, samt at SUM har en gunstig strategisk plassering i forhold til såvel UiO som andre forskningsinstitusjoner i Norge.
Følgende personer fikk invitasjon til å delta på det konstituerende møtet den 29. februar 1996 for å danne ei styringsgruppe for Nettverket:

Børge Bakken, NIAS
Christoph Harbsmeier, Institutt for østeuropeiske og orientalske studier, UiO
Arne Kalland, Institutt og museum for antropologi/SUM, UiO
Desmond McNeill, SUM
Olve Sørensen, Internasjonal avdeling, UiO
Stein Tønnesson, NIAS
Odd Arne Westad, Nobelinstituttet

På dette møtet deltok de ovennevnte untatt Bakken og Harbsmeier. Halvor Eifring møtte i stedet for Harbsmeier, og det ble vedtatt at Eifring kunne gå inn som medlem av styringsgruppa i stedet for Harbsmeier, siden Eifring også ville kunne fungere som bindeledd til Norsk Kinaforum, der han var styremedlem.
McNeill ble foreslått som interimleder, med Sørensen som sekretær

Styringsgruppa hadde sitt neste møte den 10. mai 1996, der blant annet innholdet i søknader til NFR og UD ble diskutert. Samtidig ble det besluttet å utlyse en koordinatorstilling. Neste møte fant sted den 6. september 1996. Der forelå det en enstemmig innstilling fra bedømningskomiteen (Bakken, Kalland og McNeill) for koordinatorstillingen om å ansette Harald Bøckman i denne stillingen. Innstillingen ble enstemmig bifalt av styringsgruppa, og ble endelig godkjent av SUMs styre den 20. september. Westad fikk i oppdrag å utarbeide en instruks for koordinatorstillingen. Virksomheten for 1996-97 ble også drøftet med utgangspunkt i en søknad til UD.
Det ble videre besluttet at Nettverksgruppa skulle møtes hver 2. måned. På neste møte, den 1. november, var Bøckman (som ble ansatt fra 1. oktober) på plass. Etter det har styringsgruppa hatt tre møter i 1997, den 3.1., den 10. 3. og den 23.5., med det sistnevnte som årsmøte.

2. Formål

Nettverk for Stillehavsasia-studier er et nasjonalt fellestiltak blant forskere ved norske universiteter og andre forskningsmiljøer for å styrke kunnskap og utvikle kompetanse om Stillehavsasia i Norge.
Nettverkets virkeområde i Stillehavsasia er Japan, Nord- og Sør-Korea, Kina og Taiwan, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand, Burma (Myanmar), Malaysia, Brunei, Singapore, Indonesia og Øst-Timor, og Filippinene. Foruten disse landene sjøl vil regionale spørsmål utgjøre viktige aspekter av nettverkets faglige virksomhet.
Nettverket har følgende hovedoppgaver:
For det første skal det virke faglig stimulerende for enkeltpersoner og institusjoner i Norge med særlig vekt på moderne historie, sosiokulturelle og økonomiske forhold samt miljø. Det skal særlig stimuleres til kontakt over faggrenser og mellom institusjoner.
For det andre skal nettverket arbeide for å bedre rekrutteringen til norsk Stillehavsasia-forskning ved å arrangere seminarer, workshops, hovedfagskurs, forskerkurs og tilrettelegge bedre faglig veiledning og tilgang til faglige ressurser.
For det tredje skal nettverket ha en formidlende funksjon som kunnskapsbase om regionen for offentlig forvaltning, næringsliv, presse og andre interesserte.
For det fjerde skal nettverket fremme internasjonalt forskningssamarbeid på Stillehavsasia-regionen. Det kan skje gjennom samarbeid med nordiske forskningsmiljøer innen feltet, spesielt NIAS, og mellom enkeltpersoner og institusjoner internasjonalt.
Nettverket skal gå aktivt ut på norsk, nordisk, europeisk og internasjonal basis for å sikre økonomisk støtte til sin virksomhet. Styringsgruppa skal ikke drive forskning i nettverkets regi, men først og fremst inspirere til, støtte opp om og knytte til seg forskning som bedrives av nettverkets medlemmer.
Det er blitt utarbeidet statutter for nettverket, og en endelig versjon av disse ble vedtatt på årsmøtet den 23. mai 1997.

3. Styringsgruppas sammensetning og organisering

Nettverket ledes av ei styringsgruppe bestående av norske Stillehavsasia-forskere. Den tilstreber en bred faglig og regional bakgrunn innen Stillehavsasia-forskningen og en bred representasjon på nasjonalt nivå.
Styringsgruppa er sjølsupplerende.
Etter invitasjon våren 1996 ble Eldar Bråten ved UiB medlem i styringsgruppa, og Ragnhild Lund ved NTNU tilsvarende våren 1997. Olve Sørensen måtte trekke seg som sekretær høsten 1996 på grunn av utenlandsopphold. INTA ved UiO har vekselsvis vært representert ved Sigrid Holtermann og Ingrid Eide. Pr. dato består styringsgruppa av følgende elleve personer, som kommer fra hhv. UiO, UiB, NTNU, Nobelinstituttet og NIAS:

Børge Bakken, seniorforsker
Nordisk Institutt for Asienstudier (NIAS)
Leifsgade 33
DK-2300 København S
bakken@nias.ku.dk

Eldar Bråten, førsteamanuensis
Universitetet i Bergen
Inst. for sosialantropologi
Fosswinckelsgt. 6
N-5007 Bergen
eldar.braten@sosantr.uio.no

Harald Bøckman, nettverkskoordinator
Universitetet i Oslo
Senter for utvikling og miljø (SUM)
boks 1116 Blindern
N-0317 Oslo
harald.bockman@sum.uio.no

Sigrid Holtermann, avdelingsdir. /
Ingrid Eide, rådgiver
Universitetet i Oslo
Internasjonal avdeling
boks 1081 Blindern
N-0317 Oslo
ingrid.eide@admin.uio.no
sigrid.holtermann@admin.uio.no

Halvor Eifring, professor
Universitetet i Oslo
Instititutt for østeuropeiske og orientalske studier
boks 1030 Blindern
N-0315 Oslo
halvor.eifring@easteur-orient.uio.no

Arne Kalland, førsteamanuensis / forskningsleder
Universitetet i Oslo
Institutt og museum for antropologi / SUM
boks 1091 Blindern
N-0317 Oslo
arne.kalland@sum.uio.no

Ragnhild Lund, professor
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Geografisk institutt
N-7055 Dragvoll
ragnhild.lund@sv.ntnu.no

Desmond McNeill, senterleder
Universitetet i Oslo
Senter for utvikling og miljø (SUM)
boks 1116 Blindern
N-0317 Oslo
desmond.mcneill@sum.uio.no

Stein Tønnesson, seniorforsker / professor II
NIAS / SUM
Leifsgade 33
DK-2300 København S
stein@nias.ku.dk

Odd Arne Westad, forskningssjef
Nobelinstituttet
Drammensveien 19
N-0255 Oslo
oaw@ nobel.no

Kalland og Tønnesson er, som det vil gå fram, knyttet til SUM som hhv. forskningsleder og professor II.

NFR bevilget midler til at koordinatorstillingen kunne tiltres høsten 1996, men da resultatet av søknaden for 1997 og framover kom, var bevilgningen kuttet ned til under halvparten av det som var blitt forespeilet. Resultatet var at koordinatoren måtte gå over i halv stilling fra februar 1997 av, noe som i betydelig grad har hemmet den planlagte utbyggingen av nettverket. Dessuten kuttet NFR ned tilsagn om støtte til ut 1998, og ikke ut 1999, som opprinnelig forespeilet.
I løpet av perioden er en foreløpig stillingsinstruks for koordinatoren blitt revidert, og ble endelig vedtatt på styringsgruppas årsmøte den 23. mai 1997.
Nettverket knytter til seg enkeltpersoner som medlemmer. Alle som har en forskningsmessig interesse for Stillehavsasia kan bli medlemmer i nettverket. Medlemmer blir registrert i en database, og vil regelmessig få tilsendt informasjon om nettverkets egen og annen relevant virksomhet. Medlemmene har også muliget til å være aktive innen nettverkets elektronisk baserte informasjonsspredning og diskusjoner. Medlemmene vil ha mulighet for å få informasjon og faglig rettledning innen de disiplinene og regionene det finnes kompetanse på innen styringsgruppen. Medlemmene inviteres til et årlig møte med et faglig program i tilknytning til styringsgruppens årsmøte. Medlemskap innebærer ingen rettigheter utover dette, og medlemmene kan ikke bruke nettverkets navn til sitt eget formål.

4. Organisatorisk og faglig utvikling

I løpet av våren 1997 er det blitt opprettet en elektronisk postliste (adresse: stillehavsasia) med omlag 150 navn, ei elektronisk nyhetsgruppe (adresse: uio.studier.stillehavsasia). Ei elektronisk hjemmeside er under utarbeidelse. Koordinatoren har skrevet en kronikk i Universitas ( 23. april 1997) og blitt intervjuet i Uniforum (29. mai).
Koordinator og nettverksledelsen har hatt faglig samarbeid eller kontakter med en rekke personer og institusjoner:
Forskningsrådet (Strand Gerhardsen, Gornitzka, Høst).
UiO, som statsvitenskap (Kjellberg, Hansen, Hveem, Knudsen), sosiologi og samfunnsgeografi (Hesselberg), østeuropeiske og orientalske studier (Harbsmeier, Liu), filosofisk institutt (Roll-Hansen), seksjon for sosialmedisin (Sagli) og Institutt for menneskerettigheter (Høstmælingen, Stearns). Vi (HB, ST) har også møtt rektor Lucy Smith ved UiO og berettet om nettverkets idé og virksomhet (23. april).
HB møtte med prorektor Kirsti Koch Christensen ved Universitetet i Bergen (16. juni).
Av forskningsinstitutter har vi PRIO (Smith) og NUPI (Fagelund Knudsen) og Fridtjof Nansens institutt (Kinaforum v/Buen).
Av institusjoner utenfor universitets- og forskningssektoren kan vi nevne Utenriksdepartementet (Holvik), Nærings- og handelsdepartementet (Asiaplanen v/Langeland), Stortingets utenrikskomité (Blankenborg, Grutle), Arbeiderpartiets internasjonale utvalg (Blankenborg), LOs internasjonale kontor (Nålsund, Lausund) og Amnesty International (Borgen).
På nordisk basis er det blitt opprettet kontakter med sentrene for Øst- og Sørøst-Asia ved universitetene i Lund (Lauritzson) og Gøteborg (Antløv) og Senter for Stillehavsasia-studier ved universitetet i Stockholm (Hart). Videre har det vært kontakt med Asien-instituttet ved Københavns universitet (Brødsgaard), Østasiatisk Institut ved Århus universiet (Thøgersen) og Institutionen för orientaliske språk ved Stockholms universitet (Lodén). Kontakten med NIAS i København var allerede etablert gjennom Bakken og Tønnesson, men koordinatoren har også hatt direkte kontakt med NIAS (Svensson, Skaaning). En god del av vår seminar- og gjesteforeleservirksomhet har vært muliggjort gjennom at NIAS allerede har bragt innlederne til Norden. Svensson og Antløv besøkte rektor Smith ved UiO i mars 1997 med tanke på et framtidig samarbeid mellom UiO og Gøteborgs universitet.
På internasjonal basis har Bøckman og Westad begge hatt kontakt med Chiang Ching-kuo Foundation på Taiwan, Westad også med Korea Foundation i Seoul. Bøckman er for øvrig invitert til et faglig besøk til Taiwan i oktober, etter initiativ fra lederen for Taiwans kultur- og handelskontor i Norge, Paul Tso. Bøckman har gode faglige forbindelser til det europeiske sinologiske miljøet i kraft av sitt verv som generalsekretær i The European Association of Chinese Studies (for perioden 1996-98) og gjennom det kontakter til The International Institute of Asian Studies i Leiden og til Asia-komiteen i The European Science Foundation.

Nobelinstituttet har vært svært imøtekommende ved å gi oss muligheter til å avholde en rekke seminarer i deres møtelokaler.

Koordinatoren har jevnlig hatt samarbeid og konsultasjoner med Kinaforum v/ Jørund Buen, og også hatt felles arrangementer med dem.

Medlemmene i styringsgruppa har i løpet av året vært aktive bidragsytere enten til populære fagtidsskrifter eller til trykk- og etermedier.

Nettverket ble tildelt en bevilgning på kr. 11.360 fra den internasjonale avdelingen ved UiO som støtte til Fredsprisseminaret i desember 1996. Ellers har seminar- og gjesteforeleservirksomheten vært muliggjort gjennom økonomisk samarbeid med andre institutter, gjennom UD og gjennom det utgående Nettverk for Kina-forskning ved PRIO, som Bøckman har vært koordinator for.

Et av medlemmene av styringsgruppa, Stein Tønnesson, er blitt tildelt en større bevilgning fra Petropolprogrammet i NFR og Statoil til et prosjekt som omhandler energi, sikkerhet og marinehistorie i regionen rundt Sørkina-havet. Sammen med post. doc. Kristen Nordhaug og to forskningsassistenter (Leni Stenseth og Jo-Inge Bekkevold), vil prosjektet starte opp i 1997 med full virksomhet fra og med 1998. Prosjektet vil bli lagt til SUM.

5. Viktigste eksterne virksomhet for 1996-97

A. Seminarer og møter
20.9.96: Seminar på Nobelinstituttet i forbindelse med norsk næringslivsdelegasjon til Indonesia. Innledere var Robert Cribb, NIAS, Hans Antløv, NIAS og Jan Egeland, UD.
Ca. 25 til stede.

17.10. 96: Søkelys på Øst-Timor og Indonesia. Åpent møte på UiO, Blindern.
Innledere var førsteamanuensis Finngeir Hiorth, professor Signe Howell og professor Lars Vikør.
Ca. 20 til stede.

9. 12.96: Åpent fredsprisseminar i Universitetets Aula.
Deltakere var fungerende rektor Armindo Maia, Dili, professor James Fox, ANU, professor John Taylor, London, dr. George Aditjondro, Newcastle, Australia, og filmskaperen Max Stahl. Seminaret ble åpnet av prorektor Knut Fægri, og ledet av professor Signe Howell. Det var videre utstillinger av bøker og tekstiler, visning av en etnografisk video og avspilling av timoresisk musikk.
Ca. 125 personer var innom seminaret.

27.1.97: Seminar i Nobelinstituttet, samarbeid med Nettverk for Kinaforskning:
Professor Vladimir Miasnikov, Moskva: "The Chinese Style of Diplomacy".
Ca. 15 til stede.

12. 2. 97: Seminar i Nobelinstituttet, samarbeid med Nettverk for Kinaforskning:
Professor Sergei Tikhvinski, Moskva: "Post-War Normalisation of Russian-Japanese Relations".
Ca. 12 til stede.

12.2.97: Seminar i Nobelinstituttet (umiddelbart etter Tikhvinski).
Martin Lee, formann i Hong Kongs demokratiske parti: "Hong Kong: The Prospects for Freedom".
Ca. 35 til stede.

4.3.97: Åpent møte i Nobelinstituttet om Kina etter Deng, i samarbeid med Norsk Kinaforum.
"Etter Deng: Quo vadis, Kina?"
Innledninger ved Torbjørn Færøvik, Jan Tore Holvik og Odd Arne Westad.
Ca. 40 til stede.

28.4.97: Gjesteforelesning i samarbeid med Institutt for østeuropeiske og orientalske studier (IØO), UiO:
Professor Liao Xun, Hainan, Kina: "Kina som 'liten stat og stort samfunn'".
Ca. 15 til stede.

12.5.97: Seminar på SUM. Professor Wang Yunkun, Chinese Academy of Social Sciences: "Social Sciences and Political Sciences in the PRC".
Ca. 12 til stede.

22.5.97. Gjesteforelesning på Ullevål Sykehus i samarbeid med IØO og Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag:
Dr. Frank Dikötter, London: "Eugenics and the Regulation of Reproduction in the People's Republic of China".
Ca. 30 til stede.

23.5.97: Gjesteforelesning på SUM i forbindelse med Nettverkets årssammenkomst:
Dr. Frank Dikötter, London: "Racial Nationalism in China".
Ca. 25 til stede.

I tillegg er det blitt arrangert en seminarrekke på fire seminarer med temaet "Kina og menneskerettighetene". Seminarrekka løp høsten 1996 og våren 1997, og ble arrangert av det det tidligere PRIO-baserte Nettverk for Kina-forskning og Institutt for menneskerettigheter (IMR) på grunnlag av en bevilgning fra UD. Seminarene ble også annonsert gjennom Stillehavsnettverket, og Bøckman var ansvarlig for gjennomføringen sammen med Njål Høstmælingen fra IMR. Seminarene var som følger:

24.10.96, Nobelinstituttet: Professor Wu Qing, Beijing: "The Prospects for NGO-Work in China".
Ca. 35 til stede.

2.12.96 i Auditorium 14, Sentrum: Xiao Qiang, Human Rights in China, N.Y.: "What Can the International Community do to Support the Human Rights Movement in China?".
Ca. 30 til stede.

6.2.97, samme sted: Forsker Ann Kent, ANU, Canberra: "China, the United Nations and the International Human Rights Regime".
Ca. 30 til stede.

10.6.97 i Nobelinstituttet: Zhu Muzhi, president in China Human Rights Study Society: "Peace, Development and Human Rights".
Ca. 50 til stede.

B. Innvitasjoner
I tillegg har nettverksmedlemmer etter innbydelser deltatt i en rekke seminarer, briefinger og forelesninger:

28.2.97: Forelesning om Kina for Forsvarets høgskole, ved Bøckman.

12.3.97: Briefing for Stortingets utenrikskomite om "Kina etter Deng". Ved Bøckman og Westad. I tillegg deltok Torbjørn Færøvik, NRK.

15.3.97: Vinterseminar for hovedfagsstudenter ved Inst. for statsvitenskap, UiO om "Den asiatiske utfordringen". Innledning ved Bøckman. I tillegg deltok ekspedisjonssjef Jan Tore Holvik, UD.

3.4. Briefing om "Kina etter Deng" for Arbeiderpartiets utenrikspolitiske utvalg. Bøckman og Færøvik.

4.5.97: Forelesning for UDs aspirantkurs om Øst- og Sørøst-Asia, ved Tønnesson.

Westad har forelest for Polyteknisk Forening (12.2.97), Forsvarets Høgskole (5.3.), Norsk Lærerforbund (7.3.), Nobelinstituttets kurs for høgskolelærerre (13.3.), Universitetet i Trondheim (18. og 19.3.).

C. Undervisning og faglig veiledning
Det er blitt arbeidet med fire forslag til hovedfagskurs ved SV-fakultetet ved UiO.
Ett er ferdig revidert av Bøckman, nemlig et kurs om kinesisk politikk i statsvitenskap, som vil finne sted høsten 1997. Det er også blitt utarbeidet et kurs i klassisk kinesisk politisk tenkning, som er et SOCRATES-kurs organisert av Knud Midgard ved STV og Christoph Harbsmeier ved IØO.
Videre har Kristen Nordhaug ved SUM utarbeidet et forslag til et kurs om Øst-Asias politiske økonomi for såvel sosiologer, samfunnsgeografer som statsvitere. Det skal bearbeides videre i samråd med Olle Törnquist, som er nytilsatt professor ved Institutt for statsvitenskap og professor II på SUM. Tanken er å kjøre kurset våren 1998.
Endelig har Bøckman og Nordhaug utarbeidet et første utkast til et kurs om Kina for samfunnsgeografene.

Styringsgruppas medlemmer er til sammen veiledere for 22 hovedfagsstudenter og 3 doktorgradsstudenter.

6. Evaluering av Nettverkets første år

Det finnes trolig bred enighet innen internasjonalt rettede forskningsmiljøer om at det er viktig å få tatt et krafttak for å fremme norsk Stillehavsasia-forskning innen de fagfeltene som nettverket arbeider mot. Den utenrikspolitiske og næringslivsmessige aktiviteten som er rettet mot Stillehavsasia har i lengre tid vært raskt økende, og det gjør at mulighetene for å utvikle undervisning og forskning på dette feltet kan sies å være nær optimale.
Vi er av den oppfatning at nettverket som idé og form er den mest høvelige organisasjonsmåten for norsk Stillehavsasia-forskning på det stadiet den befinner seg. Det vil kunne gjøre det mulig å oppnå mye med enkle midler. Det er etter vår mening viktig å arbeide såvel nedenfra som ovenfra, det vil si å utvikle kurstilbud på hovedfagsnivå og stipendiatnivå, men samtidig arbeide for at det øremerkes nye stillinger, f. eks. innen historie og samfunnsvitenskap, som er rettet inn mot Stillehavsregionen. Nettverksformen har også den åpenbare fordelen at den vil være best egnet til å ivareta den nasjonale dimensjonen i vårt arbeid.
Det har vært vanskelig å få bevilgende institusjoner til fullt ut å skjønne fordelene både for myndigheter og universiteter ved å velge en bred nettverksorganisering i stedet for et smalere senter eller liknende. Det er et åpent spørsmål om det lar seg gjøre å samle tilstrekkelig ressurser for et senter for norsk Asiaforskning i Norge, iallfall på kort sikt. Nettverksløsningen har den store fordelen at det har en enkel og uformell men effektiv og vidtfavnende struktur. Framfor alt kan et nettverk fange opp og skape interesse for Stillehavsasia blant studenter på et tidlig tidspunkt, noe som vil være avgjørende for å kunne trekke til oss de dyktige studentene som vil være en forutsetning for å kunne utvikle en høy kvalitet på norsk forskning på Stillehavsasia inn i det århundret som de fleste hevder vil bli Stillehavsasia sitt.
Nettverket vil også kunne bistå små og store fagmiljøer som gjerne vil utvikle undervisning og forskning på Stillehavsasia-regionen. Slik virksomhet vil være i nettverkets egen interesse, men det er viktig at en slik utbygging skjer på en måte som gjør at en unngår såvel overlapping som direkte konkurranse. Styringsgruppa er klar over at den er sterkt Oslo-dominert, og vil arbeide for at det kan bli et mer reelt nasjonalt nettverk. Vi er f. eks. i ferd med å skaffe oss bedre oversikt over den nettverksrelevante virksomheten som faktisk foregår i Bergen, Trondheim og Tromsø.
Som nevnt har den kraftige nedskjæringen i vår bevilgning i betydelig grad vanskeliggjort den planlagte framdriften. Vi har markert oss utad, først og fremst overfor universitets- og forskningssektoren i Osloregionen, men ikke så raskt og kraftig som vi hadde håpet, på grunn av begrensninger i lønns- og driftsmidler. Det store arbeidspresset har skapt en del prioriteringsproblemer for koordinatoren. Han har opplevd en jevn og stadig større strøm av henvendelser fra studenter, forskere, media og offentlighet, og han oppfattes tydelig av mange som å styre et senter med betydelige ressurser.
Høstsemesteret var i hovedsak preget av innarbeiding av rutiner og forberedelser og gjennomføring av det store Fredsprisseminaret om Øst-Timor i Universitetets aula den 9. desember. Vårsemesteret har i overveiende grad vært preget av virksomhet som har vært rettet inn mot Kina. Det var en del av vår årsplan, men ble ytterligere aksentuert på grunn av Deng Xiaopings død.
Medlemskap i nettverket er foreløpig ganske uformelt, slik det kommer fram i slutten av pkt. 3 ovenfor. Vi har sett det som viktigst i første omgang å utvikle elektroniske informasjons- og møteplasser, og håper etterhvert å utvikle et bredere tilbud til dem som melder sin interesse.
Alt i alt kan det slås fast at det aller meste av det som var satt opp i Nettverkets framdriftsplan i søknaden til Forskningsrådet for 1996-97 er blitt oppfylt i løpet av perioden. Perioden som helhet har vist at behovet for et slikt nettverk er betydelig, og mulighetene framover store.

Oslo, 24. juni, 1997