Årsmelding for Nettverk for Stillehavsasia-studier 1998-1999


1. Årsplanen

For 1998-99 tok nettverket mål av seg til å videreføre vår virksomhet etter de retningslinjene vi har arbeidet etter. Vi fant også at tiden var inne til å foreta en kritisk vurdering av hvilke resultater vi har oppnådd siden starten høsten 1996, samt å gjennomføre en lengre strategidiskusjon om hvordan vi kunne tenke oss en framtidig utforming av norsk Stillehavsasia-forskning.

Nettverkets årsplaner er blitt vedtatt på årsmøtene i nettverkets styringsgruppe, som vanligvis finner sted i mai-juni. Samtidig følger Forskningsrådets bevilgningsperiode for det meste kalenderåret, slik at virksomheten har måttet blitt justert ut fra utfallet av våre bevilgningssøknader.

Vår faglige virksomhet for perioden tok mål av seg å følge nøye med i utviklingen i Stillehavsasia-regionen, slik at eksisterende kunnskap kunne aktiviseres etter behov og slik at det kunne vinnes ny kunnskap om vitale spørsmål i regionens utvikling. For perioden som helhet ble det besluttet å legge hovedvekt på det nordøstlige Asia, men også se nærmere på utviklingen i Vietnam. Det ble også besluttet å søke å legge noen arrangementer til utenfor Oslo. Vi besluttet også å invitere til et faglig heldagsmøte i august der aktive forskere på Stillehavsasia-regionen kunne få anledning til å komme sammen for å presentere sin virksomhet og utveksle erfaringer. Denne anledningen ville også bli benyttet til å utarbeide en katalog over norsk Stillehavsasia-forskning. Endelig ville vi ta initiativet til å arrangere en større markering av norsk Stillehavsasia-forskning i forkant av millenniet, dvs. høsten 1999 eller våren 2000. Planene for de tre siste sakene, faglig heldagsmøte, fagkatalog og konferanse, utviklet seg betydelig i perioden, og er derfor er gitt egne punkter i årsrapporten nedenunder.

2. Organisering

Nettverket ledes av ei styringsgruppe bestående av norske Stillehavsasia-forskere samt en representant for Seksjon for internasjonale programmer ved Universitetet i Oslo. Nettverket har én ansatt i en koordinatorstilling.

På årsmøtet den 23. mai 1998 ble Eldar Bråten, Universitetet i Bergen, valgt til leder, og Desmond McNeill valgt til nestleder. Odd Arne Westad, i sin tid initiativtaker til nettverket og leder for styringsgruppa i siste del av perioden, fikk et professorat ved LSE i London og gikk følgelig ut av nettverket.

På samme årsmøte ble det besluttet å utvide styringsgruppa med fire medlemmer, de fleste utenfor Oslo. Disse var Torstein Hjellum, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Harald Høyem, professor ved NTNU, Stein Kristiansen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Agder, og Lisa Stearns, prosjektleder ved Institutt for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. Senhøstes 1998 mistet vi nok et medlem av styringsgruppa ved at Tove Nielsen ved Seksjon for internasjonale programmer dessverre døde etter en lengre innbitt kamp mot kreft. I hennes sted trådte Hélène Ullerø, nyvalgt leder for samme seksjon, inn i styringsgruppa. I mai ble hun erstattet av nylig ansatt rådgiver ved samme seksjon, Svein Hullstein.

Stillingen som koordinator har vært innehatt av Harald Bøckman..

På årsmøtet i 1998 ble det videre besluttet å forsøke med å gå over fra å møtes hver 2. måned til å møtes hver 3. måned. I praksis har møtehyppigheten vært noe ujevn, noe som først og fremst skyldes det som ble til en nasjonal Fagkonferanse i Bergen i januar (se nedenunder) og begrensede ressurser for 1999. Styringsgruppa har møtt fire ganger i perioden, nemlig 17. august 1998 og hhv. 17. januar, 22. mars og 7. juni i 1999.

Nettverkets ledelse har samarbeidet godt i perioden, og styringsgruppa er jevnlig blitt informert og tatt med på råd om virksomheten mellom møtene. Styringsgruppas funksjon har imidlertid vært preget av at nettverket har hatt få felles virksomheter å samle seg rundt, noe som skyldes de svært knappe bevilgningene

3. Økonomi

Både høsten 1998 og våren 1999 var preget av svært knappe bevilgninger fra Forskningsrådet. Bevilgningen fra Forskningsrådet for hele 1998 var på kr. 450.000. Regnskapet for 1998 ble gjort opp med et underskudd på kr. 57.000, noe som først og fremst skyldes en feilkalkulering av en månedslønn. Det lyktes imidlertid å få to månedsverk finansiert av to andre bevilgninger (se nedenunder). Bevilgningen for 1999 var en stor skuffelse i og med at vi ble tildelt kr. 200.000 for hele året, mens vår søknad var på 800.000. På styringsgruppemøte i januar ble det besluttet å disponere denne bevilgningen til lønn for koordinator fram til og med 31. mai, til inndekning av fjorårets underskudd samt ca. 11.000 kr. til drift. Samtidig ble det besluttet at vi ville sende inn en fornyet søknad om støtte til Forskningsrådet i løpet av våren, noe som ble gjort i april, med en ytterligere presisering i brevs form i mai, etter anmodning fra Forskningsrådet. .

Vi fikk ytterligere fem bevilgninger høsten 1998. Den første var på kr. 100.000 fra Forskningsrådets program «Utviklingsveier i Sør» for å arrangere en fagkonferanse om Stillehavsasia-studier i Norge. Senere fikk vi kr.35.000 fra UiB til samme formål. Av Seksjon for internasjonale programmer ved UiO fikk vi en bevilgning på kr. 35.000 til å arrangere et intensivkurs i Bahasa Malaysia. Den siste bevilgningen var kr. 79.000 fra Plan- og evalueringsenheten i UD til å utarbeide en database og kompetansekatalog over norsk Stillehavsasia-forskning.

4. Diskusjon om strategi for norsk Stillehavsasia-forskning.

Nettverkets styringsgruppe vedtok høsten 1998 at det burde legges opp til en en ekstern evaluering av hvordan nettverket har fungert ut fra dets opprinnelige intensjoner og målsettinger. Hensikten fra vår side var at en slik evaluering ville kunne bli et godt redskap for oss i å videreutvikle nettverkets virksomhet. Det skuffende resultatet av vår søknad til Forskningsrådet for 1999 (innvilget 200.000, mot søkt om 800.000), gjorde at vi våren 1999 måtte legge mer vekt på å diskutere hvordan vi best kunne få nettverket til å overleve enn å evaluere virksomheten. Den prekære situasjonen som oppsto gjorde det naturlig for oss å både ta et sjølkritisk blikk på vår virksomhet samt å tenke kreativt rundt hvordan vi kunne videreutvikle nettverket innenfor de rammene som nå forelå. Opprinnelig så vi for oss en videreføring av nettverket inn i år 2000 og at vi i løpet av 1999 kunne utarbeide et forslag til en langsiktig strategi for norsk Stillehavsasia-forskning, men situasjonen gjorde at vi måtte konsentrere oss om å utarbeide mer kortsiktige målsettinger. Under diskusjonene fant vi at kortsiktige og langsiktige mål stort sett støtter opp om hverandre, men at eventuelle kortsiktige vinninger kunne gi langsiktige bindinger som kanskje ville medføre en annen profil enn om de langsiktige målsettingene kunne ha blitt utformet på et friere grunnlag.

5. Fagkonferanse om norsk Stillehavsasia-forskning 18. og 19. januar, 1999

Det som opprinnelig var tenkt som et heldagsmøte for aktive forskere på Stillehavsasia-regionen ble i løpet av sommeren tenkt i noe større format. På styringsgruppas møte i august ble det besluttet å forsøke å arrangere en to-dagers fagkonferanse for å gjøre opp status for norsk Stillehavsasia-forskning under arbeidstittelen «Norsk Stillehavsasia-forskning mot det 21. århundret». Det ble besluttet å søke om midler til en slik konferanse fra forskningsprogrammet «Utviklingsveier i Sør», og vi ble tildelt en bevilgning på kr. 100.000 fra dette programmet til formålet. I denne summen var det bakt inn et månedsverk som lønn til koordinator. Seinere fikk vi tre bevilgninger på hhv. kr. 15.000 og to ganger 10.000 fra hhv. Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, Institutt for Sosialantropologi og Institutt for sammenlikende politikk ved Universitet i Bergen. Konferansen ble opprinnelig planlagt til begynnelsen av desember, men på grunn av forsinkelser i bevilgningsprosessen måtte vi utsette den noe. Den fant sted den 18. og 19. januar i Bergen, med Eldar Bråten og Torstein Hjellum som ansvarlige for arrangementet.

Det viste seg å være svært stor interesse for konferansen, og til slutt måtte vi sette strek ved 65 deltakere. De fleste av disse var aktive forskere, men vi hadde også åpnet for hovedfagsstudenter som arbeider med temaer fra regionen. I tillegg inviterte vi representanter for forskningsbevilgende myndigheter, og representanter for Forskningsrådet og UD svarte positivt på vår invitasjon og deltok i en rundebordsdiskusjon. En representant for Norsk Forum for Sør-Asia ble også invitert til konferansen og fortalte om Norsk Forum for Sør-Asia.

Vi inviterte to keynote speakers utenfra. Ruth McVey, emeritus fra University of London innledet med tittelen «The Millennium in Southeast Asian Studies», og Jean-Phillippe Béja fra CERI i Paris innledet med tittelen «Trends in Contemporary Chinese Studies». Signe Howell fra Universitetet i Oslo og Odd Arne Westad fra LSE var kommentatorer. Det var ytterligere tre foredrag på konferansen, nemlig Arne Kallands «Hvorfor bryr ikke nordmenn seg om Asia? Uærbødige observasjoner og refleksjoner», Christoph Harbsmeiers «Strategi og metode i Stillehavsasia-forskning», og Stein Tønnessons «Hvor ble det av Asias århundre?». Alle de tre sistnevnte kommer fra Universitetet i Oslo. Resten av konferansen, det vil si om lag halvparten av tiden, ble brukt til gruppepresentasjoner av den enkeltes forskningsvirksomhet.

Dette var den første norske fagkonferansen av sitt slag. Den vil trolig vise seg å bli svært betydningsfull for norsk Asia-forsknings framtidige utvikling. Det er åpenbart at det finnes mere forkningsbasert kunnskap rundt i de forskjellige miljøene enn de fleste er klar over, men det er like klart at den svake institusjonaliseringen av denne kunnskapen gjør at et økt samarbeid mellom de forskjellige miljøene er både ønskelig og nødvendig. Dessuten finnes det mange viktige felter som vi nærmest er blanke på i Norge (som f. eks. Koreastudier), og det vil ta betydelig tid og ressurser å utvikle en solid kunskapskapital på slike felt.

Evalueringen av konferansen fra deltakerne var entydig svært positiv. Konferansen la et godt grunnlag for to framtidige virksomheter i nettverkets regi, nemlig en database om norsk Stillehavsasia-forskning og en konferanse om Asia-studier i Norge i år 2000.

6. Database om norsk Stillehavsasia-forskning

Tanken om å utvikle en slik database vokste fram parallelt med planene om en nasjonal fagkonferanse for Stillehavsasia-studier. Gjennom nettverkets virksomhet de siste åra samt gjennom forberedelsene til fagkonferansen i Bergen har vi etter hvert tilegnet oss en oversikt over de fleste aktuelle fagmiljøene og enkeltpersonene. En oversikt over norsk Stillehavsasia-forskning var tenkt å ha to komponenter, nemlig en elektronisk database der alle faglige relevante data var ordnet på en måte som gjorde den oversiktlig og søkbar, og en populær kompetansekatalog som også kunne spres i en papirversjon.

Nettverket søkte Plan- og evalueringsenheten i UD om en bevilgning til dette formålet, og fikk innvilget en søknad på kr. 79.000. I denne summen var det innbakt et månedsverk for det praktiske arbeidet.

Under fagkonferansen i Bergen tok Harald Bøckman kontakt med Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste for å få råd om hvordan en slik database kunne utvikles. Det viste seg at NSD akkurat hadde begynt arbeidet med å utvikle et samordnet nasjonalt opplegg for dokumentasjon og informasjon om norsk forskningsvirksomhet. For at vår database skulle bli kompatibel med det nye dokumentasjonssystemet i NSD, ble det avtalt at nettverket skulle sende over et forslag til utforming av en slik database som NSD kunne se nærmere på og foreslå endringer i.

Siden er saken blitt liggende i NSD, for den som er ansvarlig for utvikling av det nye dokumentasjonssystemet har ikke sett seg i stand til å se nærmere på vårt forslag. Først i slutten av mai fikk vi endelig de første kommentarene til forslaget. Det vil bli arbeidet videre med dette fra nettverkets side utover sommeren.

7. Intensivkurs i Bahasa Malaysia (malayisk språk)

Tanken om et slikt kurs ble diskutert i nettverket høsten 1997. Målet var å arrangere et intensivt kurs for studenter på hovedfagsnivå, forskere og andre som kunne ha nytte av å tilegne seg grunnleggende kunnskaper i malay i sin faglige virksomhet. Etter å ha kartlagt interessen i fagmiljøene, ble vi enige om å søke daværende Internasjonal avdeling ved UiO om støtte. Det faglige ansvaret ble lagt til Institutt for østeuropeiske og orientalske studier (IØO) ved UiO, mens nettverket tok seg av det administrative.

Våren 1988 tok vi kontakt med Dr. Jamaliah Mohd. Ali, direktør for internasjonale forbindelser ved University of Malaya i Kuala Lumpur og Associate Professor ved Faculty of Languages ved samme universitet. Hun var villig til å komme og lede et slikt språkkurs. Vi hadde opprinnelig planlagt at kurset skulle gå over seks uker, men på grunn av at høstferien ved Malaysias universiteter ikke varer mer enn i fire uker, ble kurset kortet ned til denne lengden. Det ble besluttet å legge det til i tidsrommet 5.-30. oktober, 1998. Hver dag ville bød på fire timers språkundervisning, samt kveldsforelesninger ved norske forelesere som tok opp aktuelle emner om Malaysia.

Kurset ble satt opp med et totalbudsjett på kr. 50.000, som ble finansiert på følgende måte: Avdeling for internasjonale programmer ved UiO ga oss en bevilgning på kr. 35.000. De resterende kr. 15.000 ble dekket av nettverket.

Da påmeldingsfristen utløp den 10. september hadde det meldt seg 21 deltakere. Fjorten av disse møtte opp da kurset startet, og alle de frammøtte fullførte kurset. Det viste seg at flertallet av deltakerne nettopp hørte til den målgruppa som vi hadde tatt sikte på å nå, nemlig studenter på hovedfagsnivå som hadde bruk for å tilegne seg malay i sin faglige virksomhet.

Et problem var at det viste seg at flertallet av de påmeldte hadde en del språkerfaring allerede, de fleste i indonesisk. Samtidig var kurset utlyst på en slik måte at det ble oppfattet som at det ville være et begynnerkurs. Løsningen ble at deltakerne ble delt i to grupper. Tanken var at begynnerne skulle henge seg på de viderekommende etterhvert, men de sistnevnte rykket svært raskt fram, så det ble drevet to parallelle kurs hele tiden.

Evalueringen av kurset fra deltakerne var entydig positiv. Det bør vurderes oppfølgingskurs i Malaysia. En annen mulighet er at en neste gang arrangerer et tilsvarende kurs i Bahasa Indonesia, slik at en på sikt kan veksle mellom de to språkene, som ligger svært nær hverandre.

8. Briefing for statsråd Lilletun

Nettverket deltok aktivt med å dokumentere norsk faglig virksomhet i Kina, som SIP ble anmodet om å gjøre i forbindelse med at statsråd Lilletun ville lede en delegasjon til Kina i mars. Nettverket foreslo også å arrangere et briefingmøte for statsråden og hans delegasjon, og det fant sted den 10. mars. Innledere var Harald Bøckman, Christoph Harbsmeier og Lisa Stearns. På briefingen deltok det også medlemmer fra Sosialdepartementet som også skulle besøke Kina seinere på våren.

9. Den norske Asiaplanen

Asiaplanen ble opprettet i 1994 etter et regjeringsinitiativ, og lå da under UD. I 1996 ble den med på lasset da Nærings- og handelsdepartementet ble skilt ut. Vårt nettverk har ved flere anledninger foreslått at vår virksomhet kunne komme Asiaplanen til gode, men uten særlig positiv respons.

Våren 1999 ble Asiaplanen evaluert, og nettverket var en av mange som ble invitert til å sende inn kommentarer. Vår kommentar gikk i hovedsak ut på at vi gjerne så at Asia-forskningen fikk en bredere plass innen Asia-planens virksomhet, og at om den skulle kunne utvikle seg til en slagkraftig plan, burde den flyttes tilbake til Utenriksdepartementet, som bør ha et overordnet ansvar for å utvikle en norsk Asia-strategi.

10. Seminar om svensk Asia-plan

Det svenske utenriksdepartementet har i lengre tid hatt under arbeid en større utredning om en ny svensk Asia-strategi. Sluttrapporten forelå høsten 1998, og saken skulle komme opp i Riksdagen under vårsesjonen 1999. Leder for arbeidet har vært ambassadør Børje Ljunggren, som blant annet har vært svensk ambassadør i Vietnam, og fram til nå styreleder i NIAS.

I forbindelse med at Ljunggren ville komme til Oslo på et møte i referansegruppa for Sørkinahavs-prosjektet som ledes av Stein Tønnesson, tok nettverket et initiativ overfor Asia-desken i UD og foreslo at vi gikk sammen om å arrangere et seminar for norske interessenter med Ljunggren som hovedinnleder.

Seminaret fant sted den 23. februar. Foruten Ljunggren var det innlegg av nylig utnevnt statssekretær Wegger Strømmen og ekspedisjonssjef Jan Farberg, som har hatt ansvaret for Asia-planen i Nærings- og handelsdepartementet. Seminaret konkluderte med at den svenske utredningen ville være til stor nytte for norske myndigheter i å utvikle en tilsvarende norsk Asia-strategi.

Nettverket tok fatt i denne konklusjonen og besluttet å sende en søknad til UD der vi tilbød oss å lede et arbeid med en kritisk gjennomgang av den svenske Asia-rapporten og anbefalingene der, i den hensikt å se på hvilken måte det kunne komme en mulig norsk Asia-strategi til gode. Rammen for søknaden var tre månedsverk pluss utgifter til møter for et utvalg. UDs svar på vår søknad var at det var best å vente å se hva utfallet ble av høringsrunden for den norske Asiaplanen (se punkt 12).

11. Tibet-seminar

Etter initiativ fra SOS-Barnebyer var Nettverket medarrangør av et heldagssseminar om Tibet på Raftohuset i Bergen den 16. april. Andre medarrangører var, foruten SOS-Barnebyer, Den norske Tibet-komité, FN-sambandet og Universitetet i Bergen. Seminaret ble åpnet av fylkesleder i SOS-Barnebyer i Hordaland, Svein Rastad, etterfulgt av et videointervju med en ung flyktning fra Tibet. Foredragsholdere var som følger:
Professor Per Kværne, Universitetet i Oslo: Vestens forestillinger om Tibet som Shangri-la.
Dr Tsering Shakya, SOAS: Why is Human Righst an Issue in Tibet?
Dr. Hanna Havnevik, Universitetet i Oslo: Kvinner, religion og menneskerettigheter i Tibet
Seminaret var godt besøkt, med fra ca. 25 til ca. 40 tilhørere utover dagen.

12. Indonesia-seminarer

De dramatiske endringene i Indonesia har naturlig nok satt sitt preg på nettverkets virksomhet i inneværende periode. Vi arragerte eller samarrangerte tre større seminarer som tok opp forskjellige aspekter av utviklingen i Indonesia. De var som følger:

22 september, 1998: Dr. Vedi Hadiz, Jakarta, og professor Arief Budiman, Melbourne: «The West, Islam and Democratization in Indonesia». Samarrangement med International Reporter, Oslo.

15 mars, 1999: «The Political Situation in East-Timor and Indonesia». Samarrangement med SAIH og Samarbeidsutvalget for Øst-Timor. Innledere var:
Carmel Budiardjo, TAPOL, London: Indonesia and East Timor from Soeharto to Habibie.
Olle Törnquist, Universitetet i Oslo: What is Happening to Democracy in Indonesia?
Antero B. da Silva, East Timor Students Solidarity Council: East Timor's Liberation Struggle: The Situation Today and the Possibilities for Independence
Roy Pakpahan, Solidamor, Jakarta: The Struggle for East Timor in Indonesia

7. juni, 1999: «Indonesia på valgets dag». Seminaret var samtidig årssammenkomst for alle interesserte som står på nettverkets adresseliste. Seminaret hadde følgende innledninger:
Eldar Bråten, Universitetet i Bergen: «Strømninger, institusjoner og posisjoner i moderne indonesisk politikk»
Elin Myrmel, Universitetet i Bergen: «Demokrati på indonesisk: Spilleregler og politisk innhold i valgkampen».
Stein Kristiansen, Høgskolen i Agder: «Lokalforvaltning i forvandling»
Lars Vikør, Universitetet i Oslo: «Valget og mulige konsekvenser for Øst-Timors framtid»
I tillegg fikk vi en telefonrapport fra professor Olle Tørnquist i Jakarta, som var der for å følge med i valget.

13. Andre seminarer

25. november, 1998: Thaveeporn Vasavakul, CIEE, Hanoi: Vietnamese Politics in the East Asian Crisis. Ti personer til stede.
20 januar, 1999: Jean-Philippe Béja, CERI, Paris: Hong Kong 18 Months after the Handover: Political Stability, Economic Crisis, Legal Uncertainty. 16 personer til stede.
3 mars, 1999: Rune Strøm, Asian Development Bank, Frankfurt: The Asian Development Bank - its Organization and the Involvement in the Asia Crisis. Samarbeid med SUM. 13 personer til stede.
2 juni, 1999: Dong Lisheng, CASS, Beijing: Local Elections in China: Background and Recent Developments. Samarbeid med Institutt for statsvitenskap, UiO. 19 personer til stede.
3 juni, 1999: Dong Lisheng, ibid.: Trends in Recent Political Developments in China. Samarbeid med samme. 21 personer til stede.
4 juni, 1999: Christopher Lingle, Centre for Independent Studies, Sydney: Economic Integration and Disintegration Around the South China Sea. Samarbeid med Sørkinahavs-prosjektet ved SUM. Ca. 15 til stede.
11. juni 1999: Rektor ved University of Malaya, Tan Sri Abadalla Sanusi, besøkte UiO og SUM den 11. juni 1999. I den forbindelsen holdt han et foredrag med tittelen Economic Development and Ethnic Relations in Malaysia: Emerging Problems and Policy Responses.

14. Planene for en nasjonal Asiakonferanse år 2000.

En komité oppnevnt av Nettverk for Stillehavsasia-studier og Norsk Forum for Syd-Asia møtte første gang 20. mai på Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo, for å begynne det forberedende arbeidet til en nasjonal Asiakonferanse i år 2000. Komiteen består av Eldar Bråten, Harald Bøckman, Arne Kalland, Pamela Price, Stein Tønnesson, og Olle Tørnquist.

Det ble besluttet at konferansen bør avholdes 5.-7. juni neste år. Konferansen skal ha to hovedmålgrupper, nemlig forskersamfunnet og offentlige organ som vil kunne ha interesse av en slik konferanse og/eller som vil kunne støtte den finansielt. Konferansens overordnede mål må være å vise mangfoldet av norsk Asia-forskning, å virke faglig fremmende og ha en positiv innvirkning på forskningsmiljøene. Den må være av god faglig kvalitet, samtidig som den markerer den helheten som finnes i norsk Asia-forskning. Den bør derfor gjenspeile det mangfoldet som eksisterer, og gjennom dette virke inkluderende på forskningsmiljøene. Dette innebærer at den også bør være åpen for hovedfagsstudenter, noe som vil markere at vi tar alvorlig på rekrutteringsspørsmålet innen norsk Asia-forskning. Videre bør konferansen bli lagt opp med tanke på at den skal fungere dialogisk med offentligheten. Endelig bør den diskutere hvordan en kan tenke seg en agenda for framtidig norsk Asia-forskning. En slik diskusjon bør inkludere såvel problemene rundt det svake undervisningstilbudet på videregående nivå som metodologiske utfordringer.

Det ble vedtatt at Harald Bøckman skulle lede komiteens arbeid. En søknad til Forskningsrådet vil bli sendt innen fristen den 15. juni.